Etter travle dager på tur med mye reising og diverse turer, så jeg frem til noen dager med strand og avslapning. Flere anbefalte Mancora helt nord i Peru, så slik ble det. Stor lykke å være fremme etter over 20 timers buss fra Lima, som selvsagt var noen timer forsinket. Til slutt gav jeg opp den såkalt pålitelige luksusbussen og tok minibuss det siste stykket. De første dagene bodde jeg på et hotell i utkanten av Mancora, deilig med et eget rom noen dager. Etter noen dager var jeg lei av å være viggo venneløs, pluss at hotellet lå litt unna sentrum og stranda. Jeg flytta da til Kokopelli Backpackers, dette var mye bedre. Jeg havna på rom med to sveisiske og ei irsk jente, og vi fant raskt tonen. Flere dager spiste vi middag sammen og var på stranda sammen. Herlig med jentemiddag med rødvin og sladder, hyggelig å bli skikkelig kjent med noen og ha selskap til middagen. Og ikke minst ta bekjentskapet et skritt videre fra "hvor er du fra, hvor lenge reiser du, hvor har du vært og hvor reiser du videre etter dette stedet"? De to sveitsiske jentene skulle også videre til Galapagos, kanskje de ender opp på samme båt som meg?

Som alle andre er jeg ganske sjokkert over busskapringen og drapene i Norge. Jeg nevnte dette til en lokal fyr og sa at det var dette jeg var mest bekymret for før reisen til Sør Amerika, og at det var litt ironisk at det skjedde hjemme mens jeg var her. Han kunne dessverre bekrefte at det var vanlig i Peru, og at det nesten skjedde hver dag. Skremmende, heldigvis er jeg ferdig med lange bussturer for denne gang... Kanskje like skremmende er snakket om å nekte asylsøkere å ta bussen i en uke, det kan da umulig være lov? Fikk aldri med meg om dette ble gjennomført. Det er trist hvordan nordmenn gjerne generaliserer "de andre", men jeg hørte aldri snakk om å nekte ariske menn i 30 årene å ferdes innenfor ring 1 eller på øyene i Oslo fjorden etter 22. juli...

Det er visst africa time i Sør Amerika også, så jeg skriver dette mens jeg venter på et forsinka fly til Galapagos. Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle dra eller ikke, det er ikke akkurat det billigste stedet å dra til. Verdt pengene? Straks klar til avgang, prøver å ha minst mulig forventninger, men er spent på hva som venter meg.

Vamos!

(Tregt nett som vanlig så rakk faktisk ikke å poste dette før flyet var klar til avgang. Og tok meg tre dager med nett i Galapagos å laste opp et bilde til bloggen;-p).