HOI AN (Hanne)

Lordag kveld 28.6 tok vi toget videre sorover til Da Nang. Det var ikke ledig plass paa Soft sleeper, saa vi booket paa Hard sleeper paa nattoget. Vi hadde hoert rykter om at det ikke var AC, ikke vindu og mye mygg, saa vi var veldig skeptiske til hva som ventet oss i kupeen. Vi snodde oss frem til riktig lugar og fant en liten familie paa 2 vietnamesiske damer og hvert deres barn. Inn der skulle vi. En liten lugar, 6 senger, 4 "store" nordmenn, 2 smaa vietnamesere og 2 barn. Kan det bli bedre?? Utrolig nok saa var det innmari koselig. Det viste seg at 2 av de var fra England og ergo kunne engelsk. Sonnen Daniel alias "spiderman" som han ville kalles, underholdt stort gjennom store deler av den 17 timer lange togturen. Fredrik laerte aa telle til 19 paa vietnamesisk, vi andre husker ikke lenger enn til 7…(Maat, hai, baa, bon, nam, chau). Vi fikk ogsaa sovet en del timer, til tross for smaa senger og liten plass.

Vel fremme i Da Nang, pakket vi sekken og forlot selskapet i lugaren. De skulle videre til Na Trang og vi var klare for aa slikke litt sol paa beachen. Som ofte de eneste hvite i en stor omkrets og hver vaar store sekk paa ryggen trekker vi naturligvis til oss mange blikk. Spesielt Fredrik som er et hav hoeyere enn den stoerste vietnameser… Tilbudene om skyss til hvor enn vi maatte oenske, kommer naturligvis i boetter og spann. Vi gikk for en tilfeldig kar, som viste seg aa vaere meget hyggelig. For en 45 minutters kjoeretur fra Da Nang til Hoi An, betalte vi rundt 60 kr. Det er OK lissom!! J Han fortalte ogsaa litt om sin sidebeskjeft, som var turer paa motorsykkel, og vi tok med oss en brosjyre. Det hadde trigget en liten interesse hos oss.

Vi bodde paa Green Field hotel i Hoi An; et lite, billig, rent og koselig sted. Med svoemmebasseng! Et stykke fra stranda, og byen, men hva gjoer vel det naar man betaler 15 kr for aa komme seg dit man skal. Dagene her brukte vi til solbading og shopping. Hoi An er et shoppingmekka, og vi gikk litt bananas. Paa forhaand hadde vi hoert at dette var skredderbyen, og det stemte. Til og med skreddersydde sko fikk vi ordnet oss. Vi var usikre paa hvilken skredder vi skulle velge, i og med at det laa side om side, gate opp og gate ned. Vi valgte en som hadde skilt utenfor der noen skadinaviere hadde skrevet en anbefaling. Ikke dumt! De var inmari hyggelige og ikke minst flinke. Jonas og Fredrik pekte paa hver sin dress i en katalog, og minstemann (dvs far i huset), tok maal og dagen etter Voilla! Anette og Hanne gikk litt mental paa kjolekjoep, det ble innmari fint. Til sammen shoppet vi rundt 3 dresser, 2 frakker, 20 skjorter, 8 kjoler, 4 topper. Har jeg glemt noe?? Prisen: 8 mill VND. Det er ca 2400 kr. Det var saa billig at man ikke forstaar det. Naa gjenstaar det jo aa see hvordan kvaliteten er, men det virket bra. Hele sulamitten ble pakket og sendt per fly til Norge, hadde ikke sjans til aa faa plass i kofferten. Vi sendte ogsaa med 6 par sko som var blitt skreddersydd. Vi er litt spent paa hvordan det blir med toll naar pakken kommer til Norge, men det vil tiden vise. Vi var i alle fall utrolig fornoyde alle sammen.

Siste dagen i Hoi An, var vi med paa et kokkekurs. Vi fikk rundtur paa det lokale markedet, deretter baattur til stedet der vi skulle se og selv lage litt forskjellig mat. Utrolig moro. Lagde eggplant (likt aubergin) in claypot, ricepaper, fresh spring rolls med shrimp, pancake with shrimp og litt dekorasjoner med tomat og agurk. Spesielt heimkunnskapslaereren (Anette) var utrolig fornoyd med denne dagen.

Hva skjer videre naa?! Skulle vi toerre aa satse paa motorsykkeltur? Jaggu gjorde vi ikke det. Bestilte en tur med Easy Rider og Cueng (uttales Kuung med litt hes stemme). Han hadde med seg Troung (chum), Ty (di), og lille Nui (newe). To be continued....