INCREDIBLE INDIA

Vi ankom Delhi med hjerte i halsen og sommerfulger i magen, endelig skulle den livslange drommen vaar gaa i oppfyllelse: Aa bli hentet paa flyplassen av egen sjaafor med navneplakat. Paa plakaten sto det Mr. Tonje Marie Aarnes. Close enough.

Paa vei til hottelet fant vi fort ut at ord som "myke traffikanter" og "vikeplikt" er ord som ikke eksisterer i det indiske vokabularet. Og gatelys, veiskilt og striper i veien er aapenbart kun til dekorasjon. Eneste regel som gjeler er aa gasse paa og tute saa mye som mulig og saa ofte som mulig, gjerne med 17 personer i samme bil (dette er faktisk fakta!).

Vaar forste gaatur i Dehli's gater var en ubeskrivelig opplevelse og ordet kultursjokk er langt fra dekkende. Vi var mildt sagt livredde!! Vi trodde vi bodde i hippe, kule New Delhi, men det er ikke hipt, ikke kult, ikke en eneste turist i naerheten og vi bor faktisk ikke en gang i New Dehli. Vi bor i slummen! (Foreldre: Naar dere leser dette har vi allerede dratt videre og vi er i god behold) Etter 15 minutter i Delhi's gater virket den eneste losningen aa bli paa hotellrommet de neste fire dagene til vi skulle dra videre. Men hva er vitsen med aa dra lang og lenger enn langt for aa deppe paa et shabby hotellrom? Vi tok motet til oss, og gikk videre uten mye maal og mening, og etter nesten aa ha blitt paakjort av scooter og deretter nesten blitt paakojrt av buss traff vi heldigvis en vennlig sjel som viste oss veien til ett turistkontor. Og vips var de tre neste dagene booket med egen sjaafor, sightseeing i Delhi og utflukt til den hellige byen Haridwar. Vi retter en stor takk til vaar sjaafor (som vi pinlig nok ikke husker navnet paa) , han har vaert vaar sjaafor, bodyguard, pruter og oversetter. Han har reddet vaart opphold her i Delhi.

Turen til den hellige byen ble baade spennende og spesiell. Bodil utfordret sin hoydeskrekk da hun klatret opp i en skranglete taubane da vi skulle opp paa toppen av ett "fjell" for aa se ett tempel. Tempelet er det ikke saa mye aa si om, vi ble dyttet hit og dit og saa egentlig ikke saa mye av tempelet i det hele tatt. Men vi fikk kule rode merker i panna og apene som holdt til i traerne var morsomme. Trygt nede paa bakkenivaa igjen, gikk vi ned til Ganges for aa vasse i den hellge elven. Her ble vi (spesielt Linn som er alle inderes drommedame (Bodil og Tonje sine ord, ikke mine!!)) raskt en attraksjon for indere som ville ta bilde sammen med oss. Har de ikke sett hvite jenter for tro?? Da det ble morkt var vi med paa lysseremoni ved Ganges. Fryktelig mye mennesker, mye lukter, mye lyd og veldig goy aa vaere med paa.

Paa vei tilbake til Dehli fra Haridwar inviterte sjaaforen oss med paa bryllup. Niesen hans skulle gifte seg, og det var et lite enkelt bryllup paa ca 1000 personer (dette er helt sant!). Her ble vi vist inn i kvinneavdelingen hvor vi fikk noen stoler og god mat som vi satt og spiste, mens ca 50 mennesker sto rundt oss og saa paa. Alle ville ta oss i haanden og vi maatte kysse ca ett dusin smaajenter paa kinnet. Da vi skulle gaa ble vi fulgt av et langt tog av mennesker som ville folge oss tilbake til bilen. Utrolig morsom opplevelse. Vaart forste indiske muslimske bryllup.

Vi har ikke faatt lastet opp bilder da dette tar uendelig lang tid. Vi prover paa nytt neste gang vi stoter paa internet!

I morgen reiser vi videre til Jaipur, the Pink City. Dette ser vi frem til.