Da er vi hjemme i vårt kjære fedreland, nermere bestemt i Lofoten. Vi kan ikke tenke oss et mer passende sted å avslutte reisebloggen vår på, enn her i fantastiske Henningsvær som blir beskrevet av mange som nordens Venezia. I skrivende stund er det ganske nøyaktig ni måneder siden vi forlot Trøndelags navle med stø kurs mot det fjerne østen. Seksogtyvende Oktober totusenogti virker som om det var i går og vi husker godt reisefeberen som slo inn for alvor på denne første avgangsdatoen. I mellomtiden har vi hatt de beste opplevelsene så langt i våre halvoksne liv. En aldri så liten praktisk oppsumering er vel på sin plass. I løpet av turen har vi reist igjennom fjorten land. Vi kunne uten tvil helt sikkert ha rukket å stresse oss gjennom i hvert fall dobbelt så mange om vi hadde gått inn for det. Vi ønsket heller å konsentrere oss om disse landene og forsøke å bli litt bedre kjent med dem i stedet. I noen land følte vi at vi hadde rikelig med tid. Det var også noen land, slik som for eksempel Australia, der vi følte at vi bare fikk et yderst lite innblikk i den fantastiske og allsidige naturen som dette enorme kontinentet har å by på. Hovedårsaken til at reisetiden i Australia ble lettere amputert, men fortsatt meget innholdsrik alikevell, skyldes kun en ting og det er selvfølgelig penger. Vi fikk også improvisert oss fram til noen nye og meget spennende land som egentlig ikke var en del av den planlagte reiseruten, slik som for eksempel Laos og Filippinene. I ettertid er vi utrolig glade for at vi valgte å ta turen innom disse destinasjonene sånn helt på sparket, fordi de står definitivt høyt på listen over reisens absolutte høydepunkt. Navnene på de fjorten landene vi besøkte i kronologisk rekkefølge lyder som følger. Storbritania, Malaysia, Thailand, Kambodsja, Laos, Vietnam, Filippinene, Hong Kong, Macau, Singapore, Indonesia, Australia, New Zealand og Nederland. De forskjellige reiseetappene har hatt ymse transportmidler å by på. Vi har nok vært innom det meste av standard, alt fra det mest luksuriøse og helt ned til den enkleste økonomiklasse. Hele veien har vi forsøkt å reise på billigst mulig måte så langt det har latt seg gjøre. Den forunderlige reisen har foreløpig inneholdt femogtredve flyturer, enogtredve båtturer, toogførti bussturer, en luftballongtur, to tågturer pluss et ukjent antall metro, tebane, lokaltog, trikk, monorail og gondolbaneturer. Siden forrige blogg har vi da omsider greid å karre oss hjem til oljeberget. Vi dro fra Amsterdam til Oslo med et fly som gikk sent på kvelden. Dermed var det i god tradisjon duket for nok en våkenatt på en flyplass, noe vi begynner å bli ganske drevne på etter hvert. Morgenen etter forlot vi Gardermoen i en av Norwegian sine flyvemaskiner i retning Bodø. Derifra tok vi hurtigruten over Vestfjorden. Alf Per tok imot oss i Stamsund og kjørte oss den siste sjarmøretappen til Henningsvær. Her har det skjedd mye. Tante Linn-Kristin har blandt annet deltatt på et staselig femtiårsjubileum for Henningsvær Skolemusikkorps. Vi har også tilbragt mye tid på den fantastiske familiehytten i Rørvika. Der fikk vi et særdeles trivelig og celebert gjestebesøk fra tigerstaden i tre hele dager til ende av den kommende finansmogulen Christian. Ellers har tiden gått med til bading, toppturer, båtturer, grilling og alle andre tenkelige, idylliske og nasjonalromantiske sommerforlystelser som hjertet måtte begjære. Om ikke lenge venter bartebyen og blåmandagen på oss rett rundt hjørnet og vi kjenner at vi gleder oss veldig til det nå. Tante Linn-Kristin og Sjonkel Rolfsen er begge enige om at det har vært en fin tur.