Med kun 2 timer med søvn, grunnet alle de rare lydene fra khao san rd, var det noen trøtte tryner som trasket bort til subway for litt frokost (litt vel vestlig? vi hadde hjemmelengsel og trengte litt velkjent mat). Etterhvert som klokken ble mer og mer, og van´en vår ikke dukket opp, ble vi redde for at dette var scam (300 baht rett i dass...). Ut av ingen steder dukker det opp en gammel dranker (litt sjørøver stil over det hele), på moped som skriker "siem reap?", vi ble ufrivillig med han, og når han ledet oss inn i Khaosan's mørke bakgater ble vi bare mer skeptiske, " hva i alle dager hadde vi begitt oss ut på, skulle vi snu, eller satse?". Heldigvis befant van´en vår seg på andre siden, " ah aircon", og livet er igjen herlig. Vi begynner å nærme oss grensa når varsellyset vårt begynner å blinke "tourist office"?, hørt en del om disse, hold dere unna de på thai grensa, bare scam.

De vil ha 1200 baht (40 dollar)for visum, vi nekter og kaller det scam (visum skal kun koste oss 20). Mannen vi snakker med klikker vinkler og ber oss om å pelle oss av bussen hans! Vi får panikk, roer han ned, og går med på den uhørlige prisen, imot bedre viten. Så til scam nummer 2, for dårlige nyheter kommer sjelden alene... Buss sjåføren vår, som er fra Kambodsja og virker som verdens koseligste mann forteller oss at det lønner seg å ta ut så mye baht som mulig før man krysser grensen, dette fordi vi der kan veksle de om til riel uten gebyr, og dollar veksling er med gebyr. s*** dau tenker vi og går med på å ta ut 5000 baht. Fremme ved bussterminalen og banken på kambodiansk side starter vekslingen, vi får kun 400.000 riel (skulle fått 600.000), i norske kroner er dette smatterier, men å miste 2 dagsbudsjett er virkelig en del for oss stakkarslige backpackere. Vi skjønner fort at noe ikke stemmer, regner på det, og det går plutselig opp for oss at vi er blitt scammet nok en gang, jeg går tilbake til banken og forlanger mine baht tilbake (som jeg siden får vekslet for us dollar med en chileno), charlie taper over 270 kr... Det tar oss 3 timer med venting for bussen begynner å ture, den må nemlig fylles opp først. Mange går lei av venting og tyr til de private taxiene (enda en scam). Mens vi venter oppstår en krangel mellom en av de nå pissed off turistene, og den ene guiden, krangelen fører til slåssing, vi kan ikke gjøre annet enn å se på hverandre, tenke "for ett galehus", og le. Vi mister mer og mer sansen for thai folket, og den systimatiserte scammingen. Framme i Siem Reap møter vi på scam nummer 3, selskapet har nemlig sin personlige bussterminal også (scam fra a-å med den gjengen der). De vil ha 100 baht for en tuk tuk tur, det er sent på natten og de er vårt eneste alternativ, heldigvis har vi med oss en chileno som ikke gir seg, og vi får til slutt prisen ned til 60 baht (dette er en tur som tar oss kun 10 min, mens man får 6 timers bussturer for 180 baht).

Kjente fjes er alltid deilig etter en kjip dag, Ravn og Ems har valgt å bo på samme hostel som oss :D! Vi får dagens dose med oppmuntring.

konklusjon? skaff e-visum til kambodsja på forhånd, eller ta toget slik at du får unngatt å bli kjørt inn på en av hundre scam stopp :D

Vi har nå vært 5 dager i kambodsja og storkost oss, sett angkor templene i siem reap, og tuol sleng museet og killing fields her i phnom phen (mindre koselig, men lærerikt). I morgen turer vi videre til vietnam (her trenger vi heldigvis ikke visum :D )

savner dere alle, nå er det kun 41 dager igjen :O tiden flyyyyyyr!