Da har vi omsider, etter mye om og men og med passelig tungt hjerte reist videre til Bangkok, 11 dager etter skjema (hmm..betyr det at jeg må forskyve hjemreisen også...?;)). Jeg er akkurat nå veldig usikker på hvorfor jeg absolutt måtte bestemme meg for å reise rundt så mye siden jeg alltid blir så lei meg når jeg må dra og helst bare vil bli boende overalt. Jeg fikk eksempelvis dyp hjertesorg av å forlate løshunden som fant det naturlig å bo under senga vår, og fulgte etter oss hvorenn vi gikk i dagesvis.
På den andre siden, det gjør ikke direkte vondt å sjekke inn på Lebua etter å ha bodd på litt, ganske og veldig skittne rom og småhytter uten varmtvann en stund. Hvor skittent det enn var, Goa var fantastisk, og bortsett fra små episoder med regelrette overfall av mennesker som ville ta familie og gruppebilder sammen med oss på gata, og ikke minst på stranda (vi gikk vel i bikini offentlig totalt ca 10 minutter før vi lærte bedre og konkluderte med at det er begrenset hvor mange bilder av smålubbne, blåhvite jenter som bør henge på veggene i de tusen hjem) har vi møtt utrolig mange interessante personligheter, og kanskje tilogmed lært en ting eller to om..eh..livet og sånn..:p
Lebua = lykke. Jeg er overveldet!! Planen nå er å tilbringe de neste to dagene i badekåpe med Bangkoks beste utsikt og såpe i store(!) mengder. Utover det er alt veldig usikkert, men vi regner med at det blir morro. Beate+Christine=impulskaos, så vi har i det store og det hele gitt opp konseptet planlegging.