G'day

Etter aa ha traakka rundt i Skandinaver, Briter, Tyskere og Canadiere var vi klare for aa komme oss vekk fra Australias Oestkyst, uansett hvor deilig plassen egentlig er. Vi var klare for aa se det Australia vi hadde forespeilet oss lenge foer vi dro avgaarde en Novemberdag i 2009, vi var klare for roed sand og hoppende kenguru, vi var klare for Outback Australia.

Ette akkurat urbant…Turen vaar gikk fra Darwin i nord til Perth i vest, med mange lange km i mellom. Vi fikk to dager i Darwin foer vi kunne hente bilen og det holdt egentlig. MEN man boer absolutt ha et par dager der dab yen er rik paa WW2 historie pluss mer, og pass paa at det er paa en soendag eller en torsdag, naar det nemlig er Milln Beach Market. Et herlig marked med levende musikk, alle slags gode og daarlig kjoep(slik et marked skal ha) og mat fra alle verdens hjoerner som faar smaksloekene til aa gaa amok. Ta med noe god mat og drikke ned paa stranda som ligger ved siden av, for aa faa med en perfekt vestkystsolnedgang. Utover Darwin har ikke Northern Territory(NT) mye byliv aa by paa. Den nest stoerste byen vi var innom Katherine, hadde innbyggertall paa svimlende 15.000. Og etter det vart det bare myyyye mindre.

Fossefall og hulekunst

Men det NT mangler hva gjelder urbant tar det igjen paa rural og naturopplevelser Etter kvelden med strandmarked henta vi bilen, en hi-top campervan(en gammel Toyota HiAce, med forhoeyet tak og bygd om til en bobil) ved navnet Bernt. Vi satte kursen mot Kakadu nasjonalpark, kjent for aboriginer hulekunst, fossefall og krokodiller. Bilen vaar var ingen 4WD og kunne derfor ikke komme seg saa mye i naerheten av de to siste men kunsten fikk vi med oss. 20.000 aar gamle malerier er ganske stilig aa se paa. Og tolkningen av kunstverkene var noe en kunne gjoere selv ogsaa, for mange av de vet man ikke historiene bak, 100%.

Groennsaker til besvaer

Etterhvert som vi kom oss videre paa veien vaar vestover, kom det flere og flere roadkills. Da dette er veier med 130 km/t som fartsgrense, og store deler av trafikken som gaar disse veien er roadtrains (trailere med opptill 4 vogner og opptill 54,5m lange!) blir det mye soel. Kuer, kenguru, villhester, villsvin m.m. Alt vi feide over I loepet av vaare 6100 km totalt var 1 hvit kakadue, og en stor iguana. Da vi naerma oss grensa over til Western Australia (WA) ble vi hyppig minnet paa karrantene restriksjoner for frukt og groent. Og vel fremme fikk vi beskjeden om at all fersk frukt/groent maatte konfiskeres. Det aa kaste mat er ikke noe vi liker, og med Bernt fullastet med groensaker var gode raad dyre. Men det er bedre aa vaere huelaus enn raadlaus, saa vi smikka sammen en lapskaus, som ble nydelig middag I 4 dager!

Bildene sine paa veggen

Foerste tegn til sivilisasjon innenfor grensa var Kununurra, et sted med ca. 10.000 innbyggere. Her brukte vi eftan paa aa se over nok en Nasjonalpark. Byens mini Bungle Bungles. Som er steinformasjoner av sandstein, formet som en gigantisk kuleloeype! Stilig var det, og da vi ikke kunne dra til den ekte Bungle Bungles pga mangel paa 4WD var dette kjaerkomment. I Kununurra gjorde vi ogsaa den festligste lille turisttingen paa turen vaar. For ved et steinsliperi har de nemlig Archerfisk. De lever I et lite tjern, og maaten de faar maten paa er aa sprute vann opp paa det. Saa med hendene fulle av broed la vi oss ned paa brygga, og snart saa vi inn I oeynene paa masse fisk. Og plutselig kom det vannsprut, Artig liten greie. Farten mellom Kun og Broome gjorde vi unna ganske radig, da det var ingenting aa gjoere I mellom. Saa smaa var stedene at paa bensinstasjonen hang det bilder av alle innbyggerne. Det faar oss som kommer fra skauen til aa foele oss ekstremt urbane.

Uten en traad.

Broome var et kjaerkomment avbrekk fra oede landskap. Selv om det betoed aa vaere tilbake paa oestkysten igjen. Turismen har kommet for fullt til Broome. Og hvem skjoenner ikke det med slike strender. Vi brukte tida vaar her paa aa utforske de forskjellige strendene, Og nysgjerrigheten paa hvorfor den ene strekket paa den nydelige Cable Beach var saa lite poppis, fant vi ut heller uoensket, da den 72 aar gamle mannen foran oss dro av speedoen og avsloerte en jevn brunfarge fra topp til taa. Ellers har Broome ogsaa sine spor fra WW2, og Japanske herjinger, en stolt perleindustri og dinosaurspor. Jepp, ekte dinosaur spor som kan sees naar det er veldig lavt lavvann. Vi fikk se et sett, heldige som vi var. En artig opplevelse.

17.Mai er vi saa glad i……..

En ting som gaar igjen hele veien fra Darwin til vestkysten er den store Aboriginerbefolkningen. Australias urbefolkning har ikke hatt det let etter at maktsyke briter kom hit for noen smaa hundre aar siden, og sporene av mange aars mishandling har sine spor. Rusavhengigheten er stor, de har fortsatt vanskeligheter med aa tilpasse seg hvitmanns leveregler, og forstaaelig nok er ikke alle av de veldig fornoeyd, De var tross alt her endel tusen aar foer noen dukka opp og snudde alt opp ned. Men ting er paa bedringens vei, og det er jo bra. Etter Broome og nedover kommer store industriomraader. Gruvevirksomhet(som er Australias nye gull) av forskjellig slag, saltutvinning etc. Det bugner av jern, kull gass og annen utvinning, og havnene er travle. Vi feiret vaar nasjonaldag paa et slikt sted. Dampier er et lite samfunn som ikke har mye annet en industrien, men den har gjort byen godt. Gass er det store rundt her, og nye arbeidsplasse popper stadig opp. Alene som nordmenn paa grunnlovsdag for foerste gang, men vi holdt paa tradisjoner. Sloeyfer ble laget, flagg gravd frem fra sekken, tog ble gaatt og champiskorken spratt til frokost. Alt I alt en flott markeringJ

En rolig kjempe

Fra Dampier gikk ferden kjapt til Exmouth og Ningaloo Reef. Stedet som er kjent for aa ha verdens stoerste fisk paa besoek hvert aar. Vi lot ikke muligheten gaa fra oss, selv om prisen var veldig stiv. Naar vi kom oss I vannet for en liten morgensnorkel kom det ogsaa en Manta Ray (Rokke) paa besoek som ren bonus, magisk! Og kort tid etter var hvalhaisvoemmingen igang. Kun 10 om gangen faar svoemme med de, saa vi var delt to lag som vekslet paa aa vaere I vannet. Selv om dette ikke var av de stoerste(denne var 5m og de kan en sjelden gang bli 18m) var det en virkelig stor opplevelse for oss. Og opplevelsene sto I koe I Exmouth. The Navy Pier er kjent som verdens 6. Beste dykkelokasjon, og der skulle vi hoppe I vannet. Bygget og eid av The US Navy, og drevet av The Australian Federal Police, blir sikkerhetssjekken litt vel anal, men vi kom oss inn alikevel. Og for et dykk. Grunnet to forskjellige havstroemmer som treffer inn paa same sted er det ekstremt mye naering som kommer hit, og det bringer liv. Alt fra sma alger til store haier I hopetall. Vi storkosa oss her for aa si det saann.

Taco til middag, nam nam nam…

Vi forlot ikke Ningaloo helt ennaa. To dager I Cape Range NP maatte ogsaa oppleves. Her ligger revet saa naerme land at du kan snorkle rett fra stranda(I motsetning til hva du kan paa oestkystens litt mer kjente rev) Vi snorkla flere ganger om dagen og ble beloennet med skilpadder, slanger, rokker, og herlige farger av fisk og korall. Vi var ogsaa heldige med vaeret, da det ene morgene regnet og ALLE kenguruer I hele verden kom ut I veien for aa drikke. Det var helt ekstremt hvor mange det var, og gasspedalen maate faa hvile godt. Litt trist at ikke alle var like flinke til dette og resultatet viste seg dagen etter I veikanten. Det er merkelig hva man savner naar man er borte I et halvt aar, og foer vi hadde taco paa bordet visste vi ikke hvor stort det savnet var. Men to dager I Mai ble lukten av Norge fyllt I Bernt I form av Taco.

Delfiner I apeland

Shark Bay NP, og Monkey Mia er noe man ikke kan unngaa aa hoere om naar man reiser langs vestkysten. For selv om det er betraktelig faerre backpackere, er det fortsatt mange turister. Aussier elsker aa campe, og det alle fra kenguland gjoer naar de pensjonerer seg er aa reise landet rundt. Saan virker det hvertfall. Og alle skal de til Monkey Mia for aa se delfiner. Vi ville ikke vaere noe unntak, og etter en natt ved havet, og en perverst tidlig vekking var vi klare paa stranda kl 0700. Og jaggu kom de inn, slik de har gjort de siste 40 aarene. Hver morgen, 2-3 ganger for aa faa en liten fisk (kan jo ikke gjoere de ville delfinene helt tamme), og publikums begeistring. Moro var det, detta ogsaa.

Millionbyen som virker saa liten

Vi fant ikke noen grunn til aa stoppe mye mer foer Perth, da reisen vaar naermet seg slutten og landskapet ble mer og mer likt Europa. Vinsesong var det heller ikke, og lommeboka tilllot ikke noen mesking paa en vingaard uansett. Det som slo oss med Perth, som jo er en millionby var hvor liten den virker. Joivisst er den utspredt og det er bygninger, men hvor er folk? Ikke vet vi, men paa det gigantiske Universitetet var det noen. Og de vet sikkert svaret paa det ogsaa.

Reisen vaar er kommet til en ende her I Australia. Vi sier adieu til Barbie (ikke dokka men en grillkveld), ACCA DECCA (AC/DC), dude, mate, cool, surf, og alt annet som vi har blitt saa glad I her. Og setter oss paa dagens siste fly til Afrika. Cape Town og nye eventyr venter oss der…

See Ya

C&A